kraften som påfyller

det ble jo kaos , skapende kaos midt på natta, det som faller som iskalt vann og renner over hele deg og til slutt renser deg etter noen timer... den emosjonelle som beveger kraften jeg har inni meg, umulig å skape uten emosjoner, det går ikke an, jeg kan ikke avemosjonere meg, det er meg, så etter en fantastisk natt hvor kjærlighet , tålmodighet, pasjon, logikk, aseptasjon, raseri, beslutsomhet, mykhet, glede krydderte den rett, kom kl. 6.00 den inspirerende tegning, jeg øver meg i portreter og jeg har heim den fontain, inne og utenfor, ja jeg elsker og kan hate samtidig, det som gleder meg mest er at alt, ALT, tar form av kunst. fy fæn så herlig jeg er. jeg tegnet intuitiv og prøvde å måle proporsjoner.... prøvde i så fall, men prosessen var så ekte og berikende at jeg gir fæn om det liknes eller ikke liknes..det som teller er følelsene som gå meg motoren for dette. rett og slett, og jeg hørte på nin, sepultura, radiohead, jeg klarte ikke å stope, jeg dansa, brukte mine hender, jeg sang, jeg opplevde en intenst nirvana, jeg ble borte, flow i 1 og halv time. tomte meg ut. tomheten som fylles med meg selv.... ja da.

slik det ble

det er noe , noe frykt og samtidig vakert i forandringen som skrikker, danser, dikterer, velger og jeg var i mange dager i en prosess hvor jeg kjente det, og fæn, jeg ville male noe som kunne bli bade vaker, fryktelig, agressiv, bestemt, gal, intens, statisk......jeg begynte å brenne inne, og da ville jeg brenne ute, men det gikk ikke i tavla, da blir det bare slik, fæn, jeg føler meg stek, svakt, forelska, kvinne, mann, redd, glad, poetisk, ekte, for fæn kan ikke skrivev mer , slik det ble.

Radiohead - Lotus Flower, slik man må danse, fri... det er indrekunst og ekte.

jeg opplever forandringer, jeg er en helt forandring i meg selv, og det liker jeg fordi, endelig slipper jeg fri gradvis gamle rutiner som gjørde meg lenket og ikke fri, og det var slik at en blanding av kjærlighet, pasjon, lidenskap, trishet, aseptasjon og godt selvtilit kom til verden i dette, som reflekterer den prosessen jeg er i, og det liker jeg, både kaos og stabilitet, krydert med alle mulige tekturer, materialer og farger, ALT ER MULIG, og jeg elsker å LEVE, OPPLEVE ALT. Jeg er fri jo

det har blitt en utfordring fordi, fordi , fordi det er bare tuss eller rotulador, og det var ikke mulighet for korregere eller gjøre noe, om det var en fiasco, det var en fiasco, det ble jævelig besatt av farger, og det som  personen stråler, det er jo ikke perfekt, jeg fikk den smak i munnen av med retusjering og muligheten for å fjerne eller forandre hadde blitt bedre, med målet er å utfodre meg, og jeg elsker det, jeg må bare prøve med nye ting og å tegne en person er jo vanskelig, det er ikke perfeksjon jeg leter etter, det er annerledeshet og det som er vesentlig og genuin..... uff jeg har hodepinne og er forsatt litt spent i kroppen og alt, jeg vet  nå at jeg kan jo klare meg med materialer som ikke  tåler å bli forandret , jeg må ha en dusj tror jeg og vil spise makrell i tomat, ikke mere ost eller vil jeg få den gul farge.

bueno, aqui esta el proceso, aunque debajo de todo este cumulo de pintura, tierra...etc se encuentra otro cuando que pinte hace unos meses, que me empezaba a irritar, y yo pues lo cambio todo, experimento, y mira que estaba algo frustada pues era como un laberiento sin salida, pero me lo tome como un reto, y .. me alegro de no darme por vencida, me he quedado sin negro, asi que ya mas no puedo hacer y me pican los ojos..... asi que creo que esta casi terminado, casi, la intuicion me dice cuando termino..

OK, det er prosessen og noen detajer fordi jeg har lek med sand og farger, under den finnes faktisk en annen maleri jeg malte for noen måneder siden, og det begynte å virkelig plage meg, så jeg ville ha den utfordring faktisk og eksperimentere virkelig, forandre en ting og gjør helt nytt, det var som en laberint, jeg har blitt sint, engasjert, reflekterende, glad, frustert, tålmodig, rasløs, og endelig kan jeg si at det er nesten ferdig, nesten fordi det er intuisjonen som vil si det til meg, maleriet selv faktisk, og fordi jeg er tomt for svart farge.... jeg vil fremheve litt mer lys og skygger, jeg må bare det,.

for fæn! mierda, joder! si , jeg er ganske frustert fortiden fordi maleriet og jeg ikke har  kemi, jeg forstår ikke hun, hun forstår ikke meg, og jeg må ta en pause, jeg føler at jeg bare gjør det verre og verre, men jeg har opplevd den før, slik det er noen gangen, men jeg gir ikke opp for fæn, jeg skal lytte virkelig hun slik at vi finner felles språk,

jeg , jeg finner i kunst den beste, riktig måte for å utrykke meg, da kan jeg forstå meg selv, bli meg selv.... og dette komt i terapi i dag etter 25 min med å leve meg i de følelser jeg hadde.... med ord? ubeskrivelig, med tegning.... dette, det føles så riktig, så ærlig, så meg... elsker hvordan livsritme funker, alltid i forandring, alltid i kontinuelig læring og utførsking av en selv. jeg er veldig glad fordi jeg går i den veien, på godt å vondt.....

Men nå, nå er der bare snakk om ekte kjærlighet, for meg, for de andre..... ærlig og rent, som naturen, son en elv med kalt of frisk vann, som vinden , som solen, som natt og dag. Jeg er nå en kvinne, i morra kanskje blir jeg en mann, det er jeg, her og nå.

A

jeg , jeg fikk lyst på male, jeg tok et bilde av meg selv og begynte å kaste linjer og farger, selvom det er et bilde, for meg fins ikke noe rammer, jeg hadde lyst å tegne en litt annerledes alicia, kanskje litt mere bestemt i blikket, nesten farlig?, slik at man får respekt, respekt for å bli menneske. jeg fikk fascinasjon fordi jeg hadde klart hva ville jeg fordmidle, jeg ville kaste farger over hun, med turbant på håret, hun har vært ute og er skitten fordi har jobbet lengre jorda, hun jobber hard hver dag, men rolig, tålmodig, inspirert, emosjonelt, hun prater ikke særlig, liker best å kunne observere alle rund seg, hun hun kunne aldri tenke seg  bo innstengt, hun trenger plass, mye plass for å utrykke seg, hun har kraftig beiner, slik at hun kan gå bestemt hver dag, hun liker farger, dagen og natt....

hun heter..... vet ikke , men jeg vet at navnet hennes begynner med A.

las manos

LAS MANOS

jeg elsker mine hender... jeg blir fascinert av dem.... Hvorfor?

1. jeg rister dem når jeg er glad eller nervøs,
2. jeg kan røre menneske jeg er glad i
3. danse, male, skrive, plaske, pim pam pum!¨slås med dem
4. jeg kan røre ting som er spesielle for meg
5. jeg kan gi den til personen som trenger det, en klem, en kos, 
6. de er så.....rare liksom, store, kraftige hender ( det pleide å si min bestefar)
7. jeg kan leke med dem når jeg kjeder meg
8. jeg kan røre gulvet for å se at jeg forsatt liger der
9. jeg kan utførske meg selv 
10. jeg bare ser at de er alicias hender, ingen har slike hender, de er annerledes, de er nok bra.

Derfor bestemte jeg å tegne dem, min personalig gave for den del av kroppen som undervurderes ofte...

tenk på hvor mye press får de fra stive skjønnhets rammer... hender er hender, man må bli takknemelig for dem.