tanker når jeg våkner.

6.58 a.m.. eller p.m...( jeg har alldri klart å lære forskjellen faktisk...)jeg har i magen en kjempe klump, hvordan vil jeg beskrive det? det er noe både positiv, kraftig, motiverende, og en annelse frykt...hvorfor har jeg en klump eller en slik følelse i hele meg?jeg liker men takler tung forandringer, jeg virkelig ønsker det men da jeg vil ta dem alle sammen på en gang.... simpelheten.. FUNKER IKKE. jeg liker å ligge i komfortabel sone, den sone hvor man føler seg heim hos seg selv, forandringer, mestringsfølelse, psyke, og kroppen er i balanse. når jeg maler.... er jeg der, alle ting passer perfekt, umerket....men noen ganger den klumpen ..forstirrer meg skikkelig og jeg finner meg ut av den KOMFORTABEL SONE ( leste allerede noko interessant om det i en annen blogg, ganske godt beskrevet faktisk), da kommer i tvil.. tro på meg selvspenning etter andres emosjoner, tanker, følelser over megmin egen verdi som en helhet.om jeg klarer ting, om jeg kan mestre ting..mierda entonces.... den gode nyhet: jeg er full bevisst på dette, at det er jo bare en måte jeg har lært i mitt liv å tenke, at virkeligheten er annerledes en min indre kritiker tror, en forandringer er gode og naturlig i tilsværelsen, og jeg må bare skape og ta dem på best mulig møte uten å fordomme meg , at jeg har jo ressurser og valg faktisk. den dårlig nyhet: vil ikke en gang skrive eller tenke om det. KAOS, kunne jeg beskrive detHVOR BEFINNER MEG I? Da fokuserer jeg på å befinne meg i nuet, jeg sliter med fortiden.. men jeg er klart over at den FORTIDENS KAOS påvirker meg mindre en før, og vil bli mindre etterkvert. Det er faktisk godt å få prioritering og orden i tanker ved å skrive også, jeg har behov for det som å puste liksom.jeg skal til Gaustad i dag, og da vil jeg finne ut mye av meg selv, jeg skal ordne i dag om plakater og visitkort der, det er godt å tenke at det finns alltid noen som vil hjelpe, poenget er at .. VIL JEG HJELPE MEG SELV? ja , jeg vil det er tung jo å finne seg utenfor tryggheten og stabilitet i den periode, men det er noen fast, godt, lyst og kraftig som sier til meg at " det kommer til å bli bra" det er jo den riktig veien jeg er i, uansett kaoset utrykker seg på mange forskjellige måter og meg.buenos dias da.

HVORDAN ER DU UTENFOR DIN KONFORTABEL SONE?!!!

pasion

æ har tenk mye på titelen av kunstutstillinge hos årstidens cafe, og etter mye tanker og ord flyende i hodet mitt...... JEG SLUTTA Å TENKE, og begynte Å FØLE, og da kom ordet PASION, fordi.... det er min måte å bli, å male, å tenke.......så.... bienvenidos a la exposicion de la PASION mas intima y profunda.... ÅRSTIDENS KAFE (hos Gaustad)hele mars..

uflukt i mitt land

si, jeg bare husker faren min" alicia, eres un poco desorganizada y guarrilla pintando..." y tiene toda la razon, han og mama elsker meg selvfølgelig, og siden de er to omsorgfulle foreldra de alltid har huske meg hvor uorganisert er jeg når jeg maler... men, det har blitt en utrolig irritasjon for den indre Alicia da jeg var liten, jeg lurte alltid hvorfor, å skape er frihet, å male er morsom, og hvis jeg ikke har frihet og det gøy i den seriøse jobb.. ikke menning for meg, men jeg har vokst opp av dette, og skjønner dem, og det gjør nå ingenting for meg, jeg ler faktisk av å huske disse ord, gang på gang, og morer meg fordi det er sannheten, så lenge spiller ingen rolle hvor rottete jeg blir når jeg maler, men jeg angrer dereter fordi jeg må rydde og vaske, hele meg, og de små flekker i huset, jeg våget i dag å sette hvirkelig svart, SVART IMPONERER MEG, OG JEG ELSKER OG FRYKTER OG BEHUNDRER DEN FARGEN, han er så...... beslutsom, så rolig, så intens, men han elsker å bli med andre farger, han behundrer andre farger, alle er jo kompisene som våger å bli sammen for en maleri, jeg lukter oljemaling, jeg er slitten og jeg har fått en dosis av DEN GODE UFLUKTEN MIN, Æ trenger ikke å utrykke meg med ord lenger, jeg er stille og tenker " alicia, hvor rottete du er.. " æ liker det.

ups glemte tittelen, ja vel, det spiller ingen rolle da for meg

bueno, pues procesando toda la informacion que por mi cabeza asoma, jeg bare, vett ikke hvordan jeg kan si det, jeg bare, maler, og det er spesielt hvordan prosessen, mine neuroner jobber inni hos hodet mitt, simpelheten, de ikke jobber, det er magen som sier til meg farger, jeg snakker med hele meg uten tanker, bare følelsen av maling i hendene, farger, former, lysten for å forsette eller ikke er opp til noe inni meg, jeg malte noe, spennende jeg ser etterpå, nøkkelen er at jeg ikke frykter lenger å feile, jeg feiler aldri når jeg maler, når jeg setter på lim, jeg så mine skitne hender som stråler av glede, duften av oljemaling, følelsen da jeg rører alt med hendene, det har blitt ubeskrivelig i de siste to timer, Musikken stopper, men ikke jeg, trenger ikke lenger det, og jeg ser en sol, etter noe som vil komme seg ut mitt i sentrum, hva vil du bli? spør jeg, "vett ikke", bli med meg, slik, jeg vil ha hvit!.... Men det er nesten ferdig , vil du blå? " JA, spennende, litt annerledes, du kan jo våge da...." men, uroligheten kommer..... hva skal jeg gjøre om jeg ikke liker deg?, Duuuu, SKJERPIS, du har gjørt det hundre ganger.... Du kan prøve og om du ikke liker meg ta på hvitt da, jeg kan overraske deg..."

sant du, uff, jeg er seriøs nå, det er en alvolig jobb for meg, vett ikke helt hva jeg føler nå, ro, paz, noko godt... OG SOM SAGT, det føles bare....

flow

joder, jeg trenger bestandig å flytte, det er alltid noe som krymper hos meg, som bygges opp, slags engel eller demon, og jeg bestemer hvem er som kommer frem, når og hvordan, jeg har forferdelig flyttet fra meg selv og ikke akseptert min indre urø, raseri eller hva som kan kalles at jeg kaster den ut nå , med å skape, det er min avhengighet, min narcotica, men sterke siden kanalisert i å skape, det kan bli kunst,jeg blåser i hvordan de andre oppfatter den da, for meg er det nå, når jeg kanaliserer alt dette som betyr noe, og dermer verdifull hos meg , ja hos meg hos meg hos meg hos meg hos meg.... og vaskemaskina vasker, data spiller musikk, planter er der, og jeg SKAPER fordi det trenger jeg, forandre, skape, flytte, kjenne, male, og blåser i klærne, i menn som har ikke engang fungerende nevroner, og Veronica inspirerer meg, og behundrer mine annerledes hender .

og mere kunst

KUNST

LUCIANO, melodi for meg

Skrivet fra mi far Luciano:

"Vi tu blok , y lo ultimo que pintaste me gusta, aprecio un poco de mas claridad, mas espacio entre los colores, resultado , mas comodo de apreciar los trazos , o bien loque tu quieres enseñar , esto que te estoy comentando , creo que me entiendes, lo que quiero decir,no?? SI A LA HORA DE PLANTEARTE UN TRABAJO lo tratas de llevar a cabo , pues obtendras otro resultado diferente a lo que hasta ahora vienes realizando , estaras de acuerdo con migo no¿¿ yo cierro mis ojos y me transporto a las paredes de tu salon , tus cuadros , como ya queda claro, vivos, intensos en el color, expresivos ,y que ala vez tienes que interpretar , cada uno te manda un mensaje diferente , y que tienes que merterte dentro para descubrir , la diferencia con estos ultimos, es, que como te he comentado ,llegas antes a ver lo que hay dentro del cuadro....."

TE ADORO PAPA, GRACIA POR TUS GENES, TU PASION POR EL ARTE, TU AMOR..... Y POR TI MISMO.... tu obra tendra un lugar especial en la exposicion....y simpre lo has tenido y lo tendras en mi, me entiendes, me observas, me valoras como soy. TE QUIERO PADRE LUCIANO TORRES HERREROS.

un cuento un dia de febrero

" Habia una vez una nuez, una delicada, amorosa, pasional nuez de color mar que adoraba rodar y rodar por la playa de la Antartida, conversando asi, en sus ratos libres con el tucan naranja recien llegado de Zar. Algunas veces nadaban juntos por la arenas de la calle 4, y disfrutaban plenamente los rayos de girasol que el mazapan cincuenton les daba. Asi pasaban los dias, las liebres, las rosas y las cigarras.....En uno de sus vuelos anuales la nuez se paro de sopeton para contemplar la vision mas bella vista jamas: una luz tenue, calida y timida que cantaba dulcemente una nana africana; jirafas, pelos, ojos y manzanas quedaron maravillados por tan bello cantar, el tucan sorprendido decidio empeza a tejer un gorro para poder andar, y la nuez a su vez imagino que deseaba realmente viajar. Viajar a lugares conocidos, verdes y hambrientos de sal, viajar con maleta verde, con zapatos azules y un collar para poder regalar, la luz tenue subio las escaleras para poder contemplar el mar, y divisio desde lo mas alto.... la vida......y poco a poquito entro en el mundo donde siempre quiso estar.."

preparando exposicion;)

det er jo jobben min fortiden

AHI ESTAN!

SILVIA Y ALICIA.... jajajaj

momento

ha sido un momento creativo compartido, no tengo palabras para describirlo, solo un bienestar interior incomparable, el poder compartir mi secreto , el pintar con Silvia ha sido, raro en un pricipio y bueno, como el cafe que se hace gotita a gotica, el compartir es el unico sentido de la vida, sin tapujos, sin prejucios, estando "desnuda" ante la grandeza de la verdad, no pensar, solo compartir y vivenciar...

TE quiero silvia tal y como tu eres, gracias por darme tu mayor regalo, tu misma. ( jaja y estas ahora a mi lado)

det har blitt en kreativ og spesielt moment, unik, som ikke kan beskrives med ord..... bare en godt , , varm følelse, som føltes hos meg, helt inni, avslapende, morsom, det er å dele den hjemmeliheten , å male, med Silvia, opplevdes, rart i starten, men noe fascinerende, å kunne våge å bli " naken" foran hun, å da fant vi oss i en veldig avslappende prosess, godt, det var bare OSS, NAKNE foran verden, vi delte noe, vi opplevde noe, noe verdifull den stund.....

glad i deg min Silvia, takk for å gi meg den beste gaven i verden, DEG SELV.( og du nå prater på telf mens jeg skriver på norsk;)

PROCESO, COCINANDO VIDA

mmm, merkelig å se hvordan har blitt i prosessen med noen av malerier... noen ganger jeg undrer meg selv....jeg ble veiledet av dem, de ble veiledet av meg....jeg kal sørge for at jeg dokumentere nøye prosessen av dise skapende levende bilder... det er altfor mye entusiasm, kjærlighet, besetelse, nysgjerrihet, pasjon, ro..bla bla bla

raro plasmar y ver en fotos como ha ido cocinandose cada obra.... yo misma me asombro.... ellas me han guiado al mismo tiempo que yo las he guiado a ellas...voy a procurar documentar mas detalladamente cada momento de la vida de cada obra, para mi es lo mas importante, el proceso.....descargo demasiado entusiasmo, amor, obsesion, rabia, curiosidad, decision, tranquilidad.....

oasis

son las 10.15, ya encontre lugar en la casa para otra mujer, mi novio tiene pero que muchas mujeres en casa, cada creacion cambia continuamente, es importantisimo donde, cuando, en que momento del dia te encuentras y hablas con la pintura, al igual que un oasis, su belleza se encuentra en medio del desierto, no en la selva amazonica, alli..... el oasis... simplemente no mostraria su belleza interior, pero en el desierto, en su espacio, es una joya inexplicable.... Pues la pintura igual, es un tesoro que colocado en el lugar correcto ilumina a la persona que lo observa, que dialoga con ella, que se maravilla por sus nitidos cambios, por sus colores, por la melodia que sus formas crean...

det er jo den riktig plassen for hun, fordi hun ba meg om det, jeg hører nøye på hva "hun" sier, hun komuniserer med meg og omverden med sine farger, hun utrykker seg full som hun er, ærlig og bella, fordi, hun, som alle andre malerier er UNIK. og hun er den oasis som finnes i sitt riktige miljø.

koser du deg? føler du deg bra deg? er det godt for deg? " jo da, jeg kviler meg litt er og ser livet med ro og fred....

Beslutsomhet, DECISION

Kroppen var rasløs, klarte ikke å se på tv eller lese..., da hadde jeg i hodet HELE TIDEN den tanken: " jeg skal ramme tegningene, jeg bryr ikke meg om hvordan vil tegningene fastes slik at jeg gjør en kjempe-diger fiasko med dem"aghhhhh!!!!!! det er tross alt bestemor og en gammel portrett av noen som var i hodet mitt og jøss , jeg var so besatt da jeg tegnet dem, bestemora selvfølgelig fikk mindre rynker en hun har, hun ville ser ut pen da hun skulle sove, hahaha, alt for " abuelita". ok, da kl 18.00 : satt på " les marionettes" en fantastisk følelsmessig musikk som gir meg konsentrasjon og beslumsomhet..... " hva ser du Alicia?"

JEG SER to store sekker av ris og da .... du Alicia, DU VIL BRUKE DET, du vil male på dem, lime, sette farger og gjør du hva du vil. det tok en time, jeg ser ut ganske skitten, lim og mal overalt, natta buksa er nå male bukser, som mange av min klær , men uansett vil jeg ikke kjøpe klær pga det..., og når jeg MÅ finne på ting heim for å skape... da kommer en sugelse i kroppen som vekker nysgjerriheten, lyst på utførske og finne brukbare ting rund meg, alt er jo brukelig, ingenting må kastes uten å studere materialet nøyet og la fantasien løpe fri.

" Hvordan kan jeg beskrive prosessen? STIMULERENDE OG MORSOM

da skal jeg tenke i morra hvordan limer jeg fast bestemor og den indre ukjente manen fra hodet mitt, han faktisk må få et navn... jeg har vundt i ryggen nå etter å hadde blitt i samme instilling på gulvet i en time faktisk....

proyecto

si, om 3 uker skal jeg ha utstilling hos kafe Årstiden på Gaustad.( jeg reklamerer meg selv naturligvis...). En drifskraft som gjør at jeg er literalt besatt av å organisere og legge til rette alt for utstillingen, ( jeg frykter også, vet ikke helt hva... kanskje fordi da blir jeg rent sagt NAKEN ?, hele meg foran en ukjent publikum som kan mene ting og tang om meg? malerier er mine, er jeg, er noe som jeg vil beskytte... men samtidig jeg vil visse dem/ meg til alle...) hodet mitt har for tiden bare en tanke, kunst, jeg ble født med den ferdighet, på godt og vondt, å bli patologisk besatt av ting som tiltrekker meg... svart eller hvitt , riktig eller galt , mye eller ingengting.....som ritualiserer min måte å utrykke meg i absolutt alle områder...jeg prøver å gå i den positive retnig så klart... og skape ting er en ting som gir meg kraften , gir meg noe godt som er vanskelig for å beskrive med ord..., hvordan kan jeg lime fast dette til tavla? vet ikke enda, men jeg vil finne det på...

finito

bueno, despues de unas horas......ya esta terminado, finito, ferdig, det tok ikke lang tid 4 timer til samen, 4 horas, noen ganger jeg bruker minuter, andre ganger, timer, dager,.... opp til lysten som finnes inni hodet og hjertet, cuando se que algo esta terminado? cuando me quedo satisfecha, tranquila, vacia y llena a la vez.... da blir det ferdig, full-tomt følelse oss meg, slik jeg KOMUNISERER meg. kjenner indre signaler.. noen kaller det for intuisjon, quizas.

FIERAS...

i går leste jeg en ting som faktisk fascinerte meg, FLAUVISMO, eller FOVISMO, uansett, jeg har opplevd av vi menneske forsøker alltid å ramme ting, menneske, hendelse, det er en naturlig mekanisme for å forstår omverden og oss selve.

" Alicia, hvilken stil du bruker når du maler?", kva slags tekniker? modeller? bla bla bla

dette er jo morsom for meg fordi... jeg kunne aldri sette meg spesielt i en bestemt kunst utrykk, da svarer jeg som regel " jeg maler fordi jeg har lyst på, jeg tenker ikke når jeg maler, jeg bare følger intuisjonen og lyst på å bruke hender, eller peper, eller hva som helst"

men jeg leste på første gang at det fins jo " FLAUVISMO" og det kunne jeg se meg i den perioden, full av emosjoner og følelser som kommer seg ut av meg i form av farger, bevegelser, tanker.... i en larret, jøss, jeg følte i går at det var noe som ble tent hos meg, jeg følte tilhørighet med engang og annerkjennelse, jeg nekter å bli rammert, men jeg føler meg i lag med disse kunstnere som klarte å visse seg frem slik de er..... trærne trenger ikke å bli grønne, i flauvisme man utrykker seg helt fri, man våger å visse frem hvordan sannheten er for den personer, det fins så mange sannheter som menneske er i verden rett og slett... så jeg vil jo lese videre ivrig om den bevegelsen som ble så ekte for meg " flauvisme" FIERAS......

UN DIA CUALQUIERA

Søndag morgen, i går, for et minutt siden, det føles at noen vil komme seg ut av meg, jeg er stapfull av følelser, emosjoner og jeg blir blid når jeg tenker på meg som en " fiera" , hvordan jeg maler? hva er det som gjør at jeg kaster meg over noe stor og hvit med farger, ønsker og håp? BEHOV FOR KOMUNIKASJON, med meg selv og omverden, behov for annerkjennelse, behov for å bevisse til meg at jeg kan bli i fred og ro blant noe som jeg skaper, behov for tomhet og fornøyelse etter på, behov for undring, for å skape noe som finnes inni meg........da, kan jeg ikke stoppe... Jeg tenker aldri når jeg skaper, jeg bare gjør det og finner den null tilstand, men den ilden hos meg kjennes godt i kroppen. da er jeg sterk, da er jeg meg.