premonicion

si, ha sido algo.... universalisticamente fantastisco, sin poder pintar pero con ganas de crear, no podia pintar, estaba mi mente tan sumida en los caminos de mi cuerpo que no podia, no me atrevia a pintar, queria tambien experimentar si podia sobrevivir emocionalmente sin pintar, y si claro, pero tuve la necesidad de meter las manos en la arcilla y asi salio esto, sin pensar mucho mas......dos dias de gozo relajado creando y decorando, con rojo, rojo rojo intenso, intenso como lo que yo sentia, intenso como la menstruacion, puro, sucio, limpio , rojo, rojo rojo rojo rojooooooooooo!

jeg jeg, ikke klarte å male men jeg hadde en enorm behov for å SKAPE, noe noe noe solid, noe intens, noe rød, knall intens, rød farge som mensen, som blød, rent, skitten, godt, ærlig,det var en obsesiv stund som jeg ikke klarte å slutte å bruke rød, rød, rød, RØD!jeg klarer å overleve uten å male, men jeg ikke klarer å overleve uten å SKAPE. punktum

nøkler..... og pixies... og jeg

umulig å komme meg ut av hodet og hjemme, i løpet av halv time har jeg klart å sortere følelsene

17.45: irritasjon, frustasjon, raseri.

17:50: angst ( hele meg var stoppet)

17:55: åpenthet, bevisstet om dette var bare tanker og hodet

18:00: akseptasjon og klarhet: ringte en vennine for å treffes

18:01: skifte fokus: fra panik til akseptering og finne gode løsninger.

men jeg vet hva hadde jeg gjørt, min vanlig og enkel løsning av å koble meg ut av slike følelser og sitasjoner er alltid der, men jeg ville ikke velge det, i hverfall nå

begynte å høre på pixies for å kvitte meg med frustasjon og raseri og uro, det er normale emosjoner som er godt å ha , poenget er å kanalisere dem ikke mot meg, jeg føler meg bedre nå faktisk....men jeg merker at jeg trenger å male, en blanding av pixies og maleri hadde det vart fantastisk, perfekt for meg, ingen larret, med masse tanker og emosjoner som må finne sin vei ved farger og aksjon....

Jeg kan jo rasonnere da i slike sitasjoner som skaper hos meg uro, hva vil jeg gjøre med uroen og frykten og selvtilliten? knyttet av alle feiler jeg tror jeg har? men er det slik at alle feiler og alle lykkes og i hverfall man må prøve? jeg PRØVER, jeg reagerer jo, jeg alltid reagerer på alt som jeg opplever, heldigvis bevissheten for alt dette er alltid med meg, ufff elsker pixies... det er perfekt nå , akkurat nå, som den opera konsert i dag .... alt er perfekt i sin uperfeksjon....

echoplex

jep, jeg lekte virkelig i dag med farger, og jeg ble veiledet for ECHOPLEX, musikken av NIN, deretter det var ikke lenger musikk , echoplex hadde gjort sin jobb og jeg ikke husker tiden, om det var sol ute, om jeg var sulten , om jeg måte gå på do, jeg ble hekta på ECHOPLEX, slik heter bildet som leker med meg, gir meg noe enkel og godt, Lars kommer heim etter jobben, jeg ikke viste hva klokken var. jeg hadde en annelse om hva jeg ville male, bare en følelse, ikke noe planlegging, jeg viste at jeg kan stole på indre stemmen min som føles i hele meg... jeg ble fortalt mye av fargene, av bevegelser jeg gjørde med mine hender, det er bare palett og hender.... de styret meg... og ECHOPLEX..

Si, he jugado hoy realmente con los colores, he sido guiada por ECHOPLEX de NIN, cuando se ha terminado la cancion.... solo silencio y pintura... echoplex ya habia hecho su trabajo, inspirarme, ni idea si habia hoy sol fuera, o si tenia hambre, sed, ganas de ir al aseo... solo echoplex... la pintura me hablaba, me decia que color utilizar, era como flow.... metida en mi mas delicioso mundo , nada existe, solo el momento, y pasaron las horas y vino Lars, ya del trabajo? y yo sucia y feliz, sabia que podia confiar en mi intuicion para pintar, asi , libremente, sin miedo escuchado colores,olores, movimientos de la paleta y mis manos, solo ellos me guian,, y echoplex...

bølger alfa

jeg hører på bølger Alfa, for stimulering av underbevisheten....hjernen, hjertet, hodet, maven, beina, øyene, tunga, tener...... hele meg, og uroen vil forsvinne for godt den dagen, hvis det kommer, vil jeg male, eller jeg vil male uansett.....

i går var jeg hos Gaustad, jeg følte meg så fantastisk stolt av meg.... men samtidig så bekjedent.. antaglivis det er normal tror jeg, er jeg sikkert på ? ja, det er godt at mennesker verdsetter kunsverk som jeg så meg.... takk må jeg si....

kva skal jeg gjøre nå? spiser jeg? maler jeg? jeg må bare litte kroppen jeg vet, det blir frokost og maling tror jeg.. takk min Silvia! uff bølger Alfa er ferdige nå

desafio

mierd..... de camara, esta noche la pase buena, ayer ya mismo me sentia completamente rabiosa e insatisfecha con la pintura, y la remiraba, y cada vez notaba como mi irritacion hacia ella ( o hacia mi) crecia.... y hablaba con el blanco que tan poco me gustaba, el caso es que este dia despues de pintar me sentia completamente satisfecha...... y asi cambio por la tarde, seria mi estado de animo, seria mi intuicion de que eso era lo que no queria ver, transmitir" vamos que no habia quimica.. asi que despues de 2 pesadillas me he levantado y he expresado exactamente lo que por dentro sentia, al terminar, me ha gustado esa incomodez al verla, pero ahora si, satisfecha, porque representa la alicia que se oculta, la persona que se siente intranquila, agobiada, un torbellino, y todo esto tiene todo el derecho a lucirse en mis pinturas, pues son emociones que son parte de mi, asi me entrenare cada dia mirandola, entrenando el saber amarme y aceptarme tal y como soy........ me gusta que la pintura me desafie, me ponga a prueba...... y yo a ella. juas juas

dritt med camera, bildet er ikke så godt som jeg ville, den natta har blitt... for en natt, i går følte jeg en slags raseri, rent og ekte mot bildet, eller meg selv, og jeg så bildet på nytt og på nytt, og raseriet og frustasjon vokste hos meg, jeg pratet med hvit fargen som jeg mislikte skikkelig.

den dagen tidligere likte jeg bildet veldig.. jeg ble mett av det... men noen timer seinere... hatet det, det kan bli mi følelsmessige tilstand, eller intuisjon, eller at det ikke stemte kva ville jeg utstråle eller si .

Som sagt, midt på natta, måte jeg stå opp og kastet jeg meg over bildet, og da ble jeg fornøyd fordi jeg klarte å forsone og representere disse ubehagelig emosjoner i bildet, mørke siden min, uro, frustasjon, raseri... emosjoner som er en del av meg og dermed for de rett til å komme seg ut og bli aksepter og respektert, ingenting er bra eller dårlig, det er bare fordømmelser eller verdier jeg har .. nå føler jeg ubehagelighet hos meg når jeg ser det, men jeg er fornøyd og mett, bildet og jeg vil kommuniserer fordi til slutt, vil bli akseptere hverandre og verdsette oss på en positiv måte, en vei for hå elske meg, slik jeg er.. bildet setter meg på prøve, og jeg til bildet.... heheheh

å gjøre seg mett

tomt i gjen, i dag var en skikkelig behov for å bare male y en eller to time, som å man har behov når man er veldig sulten for å pute seg inni munen mat, slik det føltes, intens, rask, svart, godt... behov for :

gi frihet til mine impulser

gjør meg mett i en kort periode av farger

svar farge i kontrast med lys, svart er for en utrolig kongelig intenst farge

male male male

begynne og slutte

nå er jeg " mett" fornøyd med bildet det dette absolutt alle mine indre behov.... det var nodvendig, det var godt, det var menningen med formidagen....

continuidad

jeg er tomt nå, jeg er ferdig med maleriet allerede

det er en slags blanding av stolhet, fornøyelse, trishet, en tomrom som kommer når man er ferdig med noe, det finns ikke en fasit for det, det bare føles....

jeg ble veldig tenksom ved å male den ene hand, for en skikkelig puzzlespill faktisk, da begynte jeg å få altfor mye uro i kroppen, ( og jeg kjenner meg sååååå godt at jeg viste at det var ikke en god signal), da tok jeg avgjørelsen ved å ikke tenke lenger om det, bli bevist på uroen uten å bli påvirket og... male en blomst, enkel og rask... noen gangen simpelheten er den beste ( kanskje de fleste ganger vi tar valg....) jeg også kunne ikke slutte uten å sette grønn, jeg elsker å leke med farger veldig, og grønn var en farge som maleriet ville ha, hun sa det til meg, og jeg gjørde det....den gangen har jeg hørt mest på debussy... det er en slags fortoning med akuratt den musikken og maleriet som stemte med engang, provde å hore på NIN og Sepultura men det var ikke noe poeng, DET ER MALERIET SOM VELGER SELV...... den helga vil det bli en ærlig dialog hun og jeg....

y sigo pintando, por un lado querria no terminar, es tan inmenso el placer... pero se que hoy o otro dia lo acabare, y me quedare vacia, un vacio..... que solo se siente, y pasare dias dialogando y observando la imagen...., por otro lado, deseo terminar pues asi, como ya he dicho, podre contemplar, dialogar, sentir lo que la imagen quiere transmitirme.... ahora otra pausa, creo que voy a leer..

og jeg forsetter med maling, på en måte ville jeg aldri slutte bildet, vil ikke, det er så godt den nytelse... og jeg vil føle en slags tomhet, noe er ferdig, og da kommer den fase hvor jeg vil rolig starte en annen dialog med maleriet, hver dag, hvor vi komuniserer, hvor vi føler, observerer...., MEN.... jeg vil også bli ferdig presiss pga dette fasen, jeg vil føle hva bildet vil si til meg seinere..... en pause til, lese tid tror jeg

ya va tomando forma, es como una maraton personal, tengo la vista nublada pues desde las 6 de hoy no he parado de jugar con la imagen, con las pinturas, con los olores, me separo, observo, siento, vuelvo a sentarme en el suelo y sigo dando paletadas, brochazos, dedazos, disfruto mucho sobretodo pintando con las manos, oliendo el cuadro, es comunicacion profunda la que siento con el, como si fuera mi bebe, mi adulto, mi anciano..... me cuenta escribir y creo que necesito una pausa, pero algo interior me dice que no puedo parar, una necesidad, algo compulsivo, quizas obsesivo....

det tar form nå. det er som en personalig marathon , jeg ser uklart nå, som en slags skygge av å male siden kl 6 i dag, , jeg har lekt med malerien hele tiden, med fargene, med duftene, jeg går bort og observerer den, føler den, jeg sitter på gulvet i gjen og forsetter..... med penseler, med mine fingrer og hender, jeg nyter spesielt å male med hendene mine, lukter maleriet, det en en dyp og unik komunikasjon som vi har, som om bildet er barnet mitt, voksen min, bestefaren min.... jeg er sliten av å skrive, klarer ikke å holde fokus, æ trenger en pause, men det er noen som indrer meg å slutte, JEG MÅ FORSETTE MED BILDET, vi er på vei sammen , det er noe inni hos meg som krever det, det er nesten en besettelse, noe vessenlig hos meg for å overleve, en drifkraf som sier " forsett , forsett , forsett...." nesten patologisk.......

fødsel i hverdag...

jeg har i løpet av dagen noen momenter som jeg har problemer med å vite, med å kjenne virkelig hva har jeg behov for, og hva er det som er godt for meg...., men HVER MORGEN, på en intuitiv måte, kroppen,sjelen og hjernen er krystalklar over det, JEG må male, jeg må bare det. og når jeg gjør det som virkelig min " meg" sier til meg, selvtilliten, stolheten, trygheten og bare gode følelser strømmer ut av meg, og noe god komme inni hos meg for å gi meg " næring" , jeg maler nå graviditeten, eller slik ser det ut nå, men det som maleriet forteller til meg hver minut er fødsel på noe, kanskje meg selv, kansje livet ....... noe som fødes på nytt og samtidig har jo godt erfaring i livet.....

som sagt, jeg gjør det som gjør meg mest fri, meg selv, glad, rolig, fornøyd i starten av dagen... resten av dagen... får se.

jeg er virkelig glad at jeg er så klart i hodet og kroppen hver morgen...

y viene... asi,esta naciendo..producto de emociones ( ayer pense en mucho cuando mi gemela estaba embarazada....) y asi lo he visto hoy ; una nueva vida, un embarazo, una luz, algo puro, luminoso, bello....

" reposa tranquilamente y deja que poco a poco vaya creciendo esa semilla en ti de vida, de pasion, de jubilo y amor....."

ahora contemplo esa divina imagen, como si yo saliera de ella, como si ella me observara a mi, y me guiara , yo soy tanto la creadora, el instrumento, como la que recibe, la que espera..

y escucho el reloj tic-tac, tic tac. Yo siento y espero.

og det kommer, slik , det blir født, et produkt av emosjoner ( i går tenkte jeg skikkelig på søsteren min da hun var gravid) og dette har jeg sett idag: et nytt liv, en graviditet, et lys, noe ærlig og strålende, vakker i seg selv...

" hvil deg rolig, merk hvordan, litt etter litt , vokser opp den frøen inni hos deg av liv, av pasjon, av glede og kjærlighet...."

nå ser jeg dette herlig bildet, som jeg kommer ut fra det, som det er bildet som observerer meg, prater med meg, veileder meg, jeg er både den personen som skaper den, jeg er verktøy, jeg er den som gir og får, den som venter....jeg hører klokken tik-tak. tik-tak, jeg føler og venter.

resten av dagen;)

da bli ble ferdig,sola strålte forsatt i himmelen, vi hadde behøv for mat og sol, og det gjørde vi , en sikkelig kos dag for hos. slik skal bli hverdagen faktisk, vi forkjenner å ha det godt i hverdagen, ( så irritende med den indre kritiker vi har som begrenser hos som verdifulle personer..... men, men... man lærer seg i livet...).

Bilde dokumentering 3

Bilde dokumentering 2

det tok jo sin tid å organisere alt på en estetisk måte;) det var fantastisk sol både ute og inne;)

dokumentering av utstillingen hos CAFE ÅRSTIDENE hos Gaustad!

1 Marzo 2012, relatert til det som ble skrevet i går... KONFORTSONEN .. jeg ble ikke der, men den gangen på en positiv måte, signaler

• sovet dårlig, med en diger klump i den deilig maven min ..( sier jeg selv delig maven? det var nytt for meg;)
• drømte intens ( vanlig hos meg)
• våknet tidlig
• patologisk opptatt av spenningen i kroppen, signaler
• sjernert, faktisk utrolig sjenert som et barn
• glad, spent, mange tanker...

jeg hadde den dagen for å sette opp KUNSTUTSTILLINGEN!!!!!,

Jeg liker å bli utenfor min konfortsone på akkurat den måte, en utfordring, mestringsfølelse, noko nytt, annerledes utenfor rutinen, noe som jeg brenner for.

jeg vil dokumentere hele dagen her , det ga meg næring, virkelig, dette gjørde at jeg føler meg virkelig levende , i en forandring prosess i riktig rettnig mot meg selv

men så ubehagelig og samtidig godt føles å vise fre kunsten min, det er liksom, å vise meg frem helt naken, som jeg er....

her kommer bildene av hele dagen..

jeg tenker at det blir en kjempeutfordring for meg å gå til Cafe Årstidene og se meg der gjennom mine malerier, og den tanken at " de andre ser meg..."

GRACIAS ... TAKK

takk Amor for hjelpen, for hele deg, jeg kan ikke beskrive med ord kjærligheten min for deg, jeg bare kan male den....takk for den kjempemulighet de som jobber der, takk for meg selv for å våge å forandre meg og følge min drøm, å bli meg selv. takk til alle som er her i den forandrings prosess jeg befinner meg i, veien mot livet, veien mot meg selv.. ( og det er jo bare ærlige og gode personer)

GRACIAS , GRACIAS, GRACIAS'!!!!!