lørdag 30. juni 2012

det har blitt en utfordring fordi, fordi , fordi det er bare tuss eller rotulador, og det var ikke mulighet for korregere eller gjøre noe, om det var en fiasco, det var en fiasco, det ble jævelig besatt av farger, og det som  personen stråler, det er jo ikke perfekt, jeg fikk den smak i munnen av med retusjering og muligheten for å fjerne eller forandre hadde blitt bedre, med målet er å utfodre meg, og jeg elsker det, jeg må bare prøve med nye ting og å tegne en person er jo vanskelig, det er ikke perfeksjon jeg leter etter, det er annerledeshet og det som er vesentlig og genuin..... uff jeg har hodepinne og er forsatt litt spent i kroppen og alt, jeg vet  nå at jeg kan jo klare meg med materialer som ikke  tåler å bli forandret , jeg må ha en dusj tror jeg og vil spise makrell i tomat, ikke mere ost eller vil jeg få den gul farge.

onsdag 6. juni 2012





bueno, aqui esta el proceso, aunque debajo de todo este cumulo de pintura, tierra...etc se encuentra otro cuando que pinte hace unos meses, que me empezaba a irritar, y yo pues lo cambio todo, experimento, y mira que estaba algo frustada pues era como un laberiento sin salida, pero me lo tome como un reto, y .. me alegro de no darme por vencida, me he quedado sin negro, asi que ya mas no puedo hacer y me pican los ojos..... asi que creo que esta casi terminado, casi, la intuicion me dice cuando termino..

OK, det er prosessen og noen detajer fordi jeg har lek med sand og farger, under den finnes faktisk en annen maleri jeg malte for noen måneder siden, og det begynte å virkelig plage meg, så jeg ville ha den utfordring faktisk og eksperimentere virkelig, forandre en ting og gjør helt nytt, det var som en laberint, jeg har blitt sint, engasjert, reflekterende, glad, frustert, tålmodig, rasløs, og endelig kan jeg si at det er nesten ferdig, nesten fordi det er intuisjonen som vil si det til meg, maleriet selv faktisk, og fordi jeg er tomt for svart farge.... jeg vil fremheve litt mer lys og skygger, jeg må bare det,.

mandag 4. juni 2012

for fæn! mierda, joder! si , jeg er ganske frustert fortiden fordi maleriet og jeg ikke har  kemi, jeg forstår ikke hun, hun forstår ikke meg, og jeg må ta en pause, jeg føler at jeg bare gjør det verre og verre, men jeg har opplevd den før, slik det er noen gangen, men jeg gir ikke opp for fæn, jeg skal lytte virkelig hun slik at vi finner felles språk,