FIERAS...

i går leste jeg en ting som faktisk fascinerte meg, FLAUVISMO, eller FOVISMO, uansett, jeg har opplevd av vi menneske forsøker alltid å ramme ting, menneske, hendelse, det er en naturlig mekanisme for å forstår omverden og oss selve.

" Alicia, hvilken stil du bruker når du maler?", kva slags tekniker? modeller? bla bla bla

dette er jo morsom for meg fordi... jeg kunne aldri sette meg spesielt i en bestemt kunst utrykk, da svarer jeg som regel " jeg maler fordi jeg har lyst på, jeg tenker ikke når jeg maler, jeg bare følger intuisjonen og lyst på å bruke hender, eller peper, eller hva som helst"

men jeg leste på første gang at det fins jo " FLAUVISMO" og det kunne jeg se meg i den perioden, full av emosjoner og følelser som kommer seg ut av meg i form av farger, bevegelser, tanker.... i en larret, jøss, jeg følte i går at det var noe som ble tent hos meg, jeg følte tilhørighet med engang og annerkjennelse, jeg nekter å bli rammert, men jeg føler meg i lag med disse kunstnere som klarte å visse seg frem slik de er..... trærne trenger ikke å bli grønne, i flauvisme man utrykker seg helt fri, man våger å visse frem hvordan sannheten er for den personer, det fins så mange sannheter som menneske er i verden rett og slett... så jeg vil jo lese videre ivrig om den bevegelsen som ble så ekte for meg " flauvisme" FIERAS......