continuidad

jeg er tomt nå, jeg er ferdig med maleriet allerede

det er en slags blanding av stolhet, fornøyelse, trishet, en tomrom som kommer når man er ferdig med noe, det finns ikke en fasit for det, det bare føles....

jeg ble veldig tenksom ved å male den ene hand, for en skikkelig puzzlespill faktisk, da begynte jeg å få altfor mye uro i kroppen, ( og jeg kjenner meg sååååå godt at jeg viste at det var ikke en god signal), da tok jeg avgjørelsen ved å ikke tenke lenger om det, bli bevist på uroen uten å bli påvirket og... male en blomst, enkel og rask... noen gangen simpelheten er den beste ( kanskje de fleste ganger vi tar valg....) jeg også kunne ikke slutte uten å sette grønn, jeg elsker å leke med farger veldig, og grønn var en farge som maleriet ville ha, hun sa det til meg, og jeg gjørde det....den gangen har jeg hørt mest på debussy... det er en slags fortoning med akuratt den musikken og maleriet som stemte med engang, provde å hore på NIN og Sepultura men det var ikke noe poeng, DET ER MALERIET SOM VELGER SELV...... den helga vil det bli en ærlig dialog hun og jeg....