ya va tomando forma, es como una maraton personal, tengo la vista nublada pues desde las 6 de hoy no he parado de jugar con la imagen, con las pinturas, con los olores, me separo, observo, siento, vuelvo a sentarme en el suelo y sigo dando paletadas, brochazos, dedazos, disfruto mucho sobretodo pintando con las manos, oliendo el cuadro, es comunicacion profunda la que siento con el, como si fuera mi bebe, mi adulto, mi anciano..... me cuenta escribir y creo que necesito una pausa, pero algo interior me dice que no puedo parar, una necesidad, algo compulsivo, quizas obsesivo....
det tar form nå. det er som en personalig marathon , jeg ser uklart nå, som en slags skygge av å male siden kl 6 i dag, , jeg har lekt med malerien hele tiden, med fargene, med duftene, jeg går bort og observerer den, føler den, jeg sitter på gulvet i gjen og forsetter..... med penseler, med mine fingrer og hender, jeg nyter spesielt å male med hendene mine, lukter maleriet, det en en dyp og unik komunikasjon som vi har, som om bildet er barnet mitt, voksen min, bestefaren min.... jeg er sliten av å skrive, klarer ikke å holde fokus, æ trenger en pause, men det er noen som indrer meg å slutte, JEG MÅ FORSETTE MED BILDET, vi er på vei sammen , det er noe inni hos meg som krever det, det er nesten en besettelse, noe vessenlig hos meg for å overleve, en drifkraf som sier " forsett , forsett , forsett...." nesten patologisk.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar