el, ella...

bildet babler og sier altfor mye ting til meg, til og med i natt drømte jeg og hun pratet og pratet og jeg ikke klarte å høre helt hva hun sa.... jeg vil ta en pause nå for å kunne høre bildet bedre......jeg sier "hun" fordi.. fordi  bildet er feminin , hun gikk fra å bli maskulin til å bli feminin, uten en definert sex, men det er "HUN", det føler jeg, det vet jeg.

la cuadro  me dice bla bla bla...., demasiadas cosas para que yo pueda entenderlas, esta noche tambien estubo conmigo y me hablaba sin llegar a descibrar el significado de su presencia.... auque muy dentro de mi.... lo entiendo, me tomo una pausa ahora para poder escucharla mejor, y digo " la cuadro" pues se que es femenina, si paso de ser masculino a femenino.... sin sexo , siendo todo a la vez, aunque se que su lado femenino es el que se siente mas fuerte que nunca... solo lo se.

forandringer

jeg kommer til bloggen og... ny utsende uten å si fra.. data kan ikke jo snakke, .... eller.....

data-" alicia, vettu? jeg kan forandre meg, det blir ukjent for deg i begynnelsen men selv om du frykter litt... vil du bli kjempe glad;), alle forandrer seg vettu.....",

meg- " ja data, men du vet hvordan er jeg i forhold med raske forandringer, da blir jeg sint, lammet, nyskjerrig og spent..... men men, tilpasings lov for meg, det blir i lang sykt godt for begge.

data- "bra du alicia, jeg vil hjelpe deg så godt jeg kan slik at du kan bli gradvis kjent med meg....."

 meg-"får ja vel skrivet det som jeg tenkte i begynnelsen da?"

data-" kjør på du da."

ok, jeg har ryddet hele min mini, mini atelier hos meg selv... å ha en virkelig kaos ( vanskelig å få med seg orden når jeg maler...), irriterte meg , så....... vasket, ryddet, ordnet, kastet..... og lysten på å skape kom tilbake, og det er jeg her.... jeg har lest  og sett mange malerier av Gauguin, Picasso, Vicent Van Gogh , Matisse, Chagall og Modigliani samt klassisk musik.... at jeg ble påvirket av: friheten, emosjon, kontrast, farger, simbolisme... jeg  igjenkjenne meg selv i slike ord.....SÅ... begynnelsen av noe i konstant forandring og utvikling. 

forbilde

el escaparse de todo para encontrarse a si mismo, eso si es valiente, eso es vivir.....

å gå fra alt for å finne seg selv, det er modig, det er å leve

principio

es el principio de todo, de todos, es silencioso, tranquilo, seguro, ...... ahi estuve y alli quiero llegar cada dia, cada momento, en cada pensamiento, emocion.....

creo que voy a pintar las diferentes etapas, creo, no lo se, pero el simple hecho de imaginarlo me... me transmite algo inexpicable, absoluto, real, magico, escondido, serio, mistico......

det er starten av alt, av alle, det er stillheten, roen, trygheten, genuin som finnes der, jeg var dar og jeg vil komme gang på gang tilbake i slik tilstand, sted, tanke, emosjon, plass.... i hver moment, hver dag, i fremtiden, i nåtiden, i de andre, i meg selv

vet ikke helt men jeg har tenkt kanskje å male de forskjellige stadier før vi kommer til verden, fordi, det er også verden, en helt rolig, magisk, ekte, trygg verden som fascinerer meg...

perfecto? no.... GENUINO

perfecto? para mi si, realemente, pues si, perfecto como dicen por ahi, NO, pero la perfeccion es lo unico, lo genuino, lo diferente, y me he quedao mas pancha que una alcachofa al sol en la huerta del campo de mis yayos, subiendo por los arboles rocambolescos que me invitaban a tomar te sentada en sus ramas..... le he metido al final pan de oro, acrilico, rotulador dorado y bueno, me encanta jugar, siempre quizas con ese miedo a cagarla realmente, pero esta vez me he salido con la mia.

pensado en las tardes que pasaba en el campo, asi he decorado el marco, con ese placer e intimidad que sentia al perderme por los alrededores.. subiendo almendros y hablando con las plantas y ramas, con ese canto de chicharra que siempre he adorado y daria lo que fuera por poder escucharlo otra vez..... ESO ES PERFECCION, y en ese estado he terminado esta obra....

dette er jo perfekt for meg, genuin, jeg har gjørt det som jeg følte, det som jeg ville, det er perfekt for meg, jeg letter ikke etter den andres perfeksjonen, den som er utrolig kjedelig fordi alt vil bli likedan, hvordan er annerledeshet der ute=)(`?, i den stunden klarte å bli fornøyd med meg selv, med mine egne ønsker og særpreg, det er godt å ha slik trygghet og følelse, det er EKTE,perfekt som en gledelig tomat hengende i sin plante samt sine gode tomater venner hvor solen synger til deg varme melodier ......likedan når jeg pleide å forsvinne da jeg var liten i naturen hvor mine besteforeldre bodde. det var en perfekt tilstand for meg, det var godt å kunne klatre oppi trær og fantasere ( for meg var alt seriøs og ekte selvfølgelig, og det er fremdeles), Jeg brukte til slutt akryl, og gulpapir og lekte godt med bildet, rammen miner meg til mandler trær, mine kjære venner i Spania......med slik følelse føler jeg alt PERFEKT, absolutt....

utfordring....

jeg... jeg.. jeg alltid frykter å tegne en portrett av meg selv, men fordi, fordiii... blir jeg utsatt til prestasjoner: er dette meg, liknes jeg på den, indre følelse av det går ikke som skal... føles portrettet som meg.... masse tanker som er som en press i hødet mitt, og jeg HATER, at menneske kan kommentere det.. mmmm. Det er å risikere... men, så lenge filosofien er å kunne skape hva man vil, i forhold med mine egne premiser og følelser, er ikke så viktig mål som kommer utenfor, det er viktig at det passer her p nå med hva jeg egentlig føler, og det er spennende og utfordrende å kunne male/ tegne seg selv

jeg tok et bilde som jeg liker, elsker PROFILER, jeg vet ikke hvorfor faktisk, og jeg tok en papir som allerede hadde litt rotete farger, uten kontrol, og begynte å tegne, og jeg merker at jeg er alltid så besatt av min perfeksjon at jeg ikke kan følge en regel : for eksempel om å skissere først alt og forsette med detajer.. NEI, det kan jeg ikke, jeg har blitt opptatt av blikket, da begynner og slutter med det, det hender at jeg plutselig ikke klarte å se proporsjoner.... men men, litt irriterende men... det er fordi det som jeg maler, SUGER MEG, DRA MEG I SIN VERDEN, og jeg og tegninger ble i samme verden for en stund, jeg ikke klarte å slutte å bruke farger.. jeg ble irritert fordi jeg ikke hadde renne farger, alle hadde olje maling eller akryl eller lim..... så vil neste gang.. kanskje passe på å ha litt mere orden og rene ting... det er fascinerernde å tegne blikk, det er noe spesielt med det, håret er ikke farlig .. og da tenke jeg kanskje å fantasere om å sette persil i som hodet, eller noe som vil komme fra fantasi, vet ikke, jeg vil finne på det helt sikkert, om jeg vil ha det realistisk eller ikke er mitt valg, så lenger jeg føler at det som blir skapt stemmer med min indre intuisjon og fornøyelse...

raseri versus kaos

tame, pixies

slik heter mora til maleriet, og den mor ga hun en del raseri og samtidig tryghet og fascinasjon, jeg er rasende og forbauset over hvordan kan man kanaliserer emosjoner på en kreativ måte, jeg kan ikke gjøre noe med det, bare aksepterer av RASERI dukker opp, noe voldsom, noe uforståelig som brenner inni hele meg, og jeg blir selvdestruktiv om jeg finner andre måter å kanaliserer dem. mor mor, hva har du gitt til meg? mor mor, hvorfor de obsesive puper? HVORFOR?? hva har jeg mot meg? hva har jeg mot dem? hva simboliserer dem? jeg vil spise dem, kutte dem, behundre dem, slå dem, kysse dem, jeg liker bryst men ikke hos meg, jeg jeg jeg... hvet ikke, det er ikke bare bryst, det er noe dyperer, frykten for.......

så PIXIES, jeg er taknemmelig fordi... du klarer å føde et barn som jeg vil til slutt forstå, akseptere og kanskje elske..... elsker du meg? hva tenker du om meg? er det morsom?hvorfor er du der?...

Sunshine

Sunshine - Adagio In D Minor

det er navn og etternavn til den maleri, den første av en del malerier som vil bli født : en sang, en maleri, sangene vil føde side elskende barn, fargerike, følelsmessige barn kryddert med pasjon og nåtid.... faren er meg..

Sunshine - Adagio In D Minor

Este es el nombre completo de esta pintura, la primera de muchas, las cuales naceran de la musica: una cancion, una creacion, las canciones daran a luz a sus amandos hijos/as, llenos de colores, sentimiento, pasion, presente.. el padre? yo misma.