jeg , jeg finner i kunst den beste, riktig måte for å utrykke meg, da kan jeg forstå meg selv, bli meg selv.... og dette komt i terapi i dag etter 25 min med å leve meg i de følelser jeg hadde.... med ord? ubeskrivelig, med tegning.... dette, det føles så riktig, så ærlig, så meg... elsker hvordan livsritme funker, alltid i forandring, alltid i kontinuelig læring og utførsking av en selv. jeg er veldig glad fordi jeg går i den veien, på godt å vondt.....

Men nå, nå er der bare snakk om ekte kjærlighet, for meg, for de andre..... ærlig og rent, som naturen, son en elv med kalt of frisk vann, som vinden , som solen, som natt og dag. Jeg er nå en kvinne, i morra kanskje blir jeg en mann, det er jeg, her og nå.

A

jeg , jeg fikk lyst på male, jeg tok et bilde av meg selv og begynte å kaste linjer og farger, selvom det er et bilde, for meg fins ikke noe rammer, jeg hadde lyst å tegne en litt annerledes alicia, kanskje litt mere bestemt i blikket, nesten farlig?, slik at man får respekt, respekt for å bli menneske. jeg fikk fascinasjon fordi jeg hadde klart hva ville jeg fordmidle, jeg ville kaste farger over hun, med turbant på håret, hun har vært ute og er skitten fordi har jobbet lengre jorda, hun jobber hard hver dag, men rolig, tålmodig, inspirert, emosjonelt, hun prater ikke særlig, liker best å kunne observere alle rund seg, hun hun kunne aldri tenke seg  bo innstengt, hun trenger plass, mye plass for å utrykke seg, hun har kraftig beiner, slik at hun kan gå bestemt hver dag, hun liker farger, dagen og natt....

hun heter..... vet ikke , men jeg vet at navnet hennes begynner med A.

las manos

LAS MANOS

jeg elsker mine hender... jeg blir fascinert av dem.... Hvorfor?

1. jeg rister dem når jeg er glad eller nervøs,
2. jeg kan røre menneske jeg er glad i
3. danse, male, skrive, plaske, pim pam pum!¨slås med dem
4. jeg kan røre ting som er spesielle for meg
5. jeg kan gi den til personen som trenger det, en klem, en kos, 
6. de er så.....rare liksom, store, kraftige hender ( det pleide å si min bestefar)
7. jeg kan leke med dem når jeg kjeder meg
8. jeg kan røre gulvet for å se at jeg forsatt liger der
9. jeg kan utførske meg selv 
10. jeg bare ser at de er alicias hender, ingen har slike hender, de er annerledes, de er nok bra.

Derfor bestemte jeg å tegne dem, min personalig gave for den del av kroppen som undervurderes ofte...

tenk på hvor mye press får de fra stive skjønnhets rammer... hender er hender, man må bli takknemelig for dem.

lyst på...

jeg, jeg har lyst å male, jeg må bare det, fins ingen lerret heim, tavla, papir... det fins jo andre muligheter, på veggen kanskje? nei da, jeg har lyst å male på en diger, gigant larret, men jeg har ikke det, å kunne male er næring jeg virkelig trenger, lysten er motoren hos meg.. jeg har så lyst på maling! men siden jeg ikke kan det nå må jeg tilpasse meg til omstendighetene, det er godt å ligge i senga nå og få smak på det.... jeg forestille meg allerede ved maling, at jeg kjører på helt fri på lerretet, uten tanker, bare for å få å leve meg i nuet, med farger, lukter, å lukte oljemaling er spesielt, det gir meg enda mere lyst på maling, jeg maler nå, inni hos meg, i hodet mitt, det føles godt, jeg skal male sikkert kl 10.30, eller 10.31.... , jeg , jeg... jeg skal dusje nå, og få smak på stillheten som finnes inne og ute hos meg, melodien til stillheten......det liker jeg...
 JEG HAR LYST PÅ Å MALE....., uten planer, uten tanker, bare kunne male meg selv i den nye dagen som jeg får leve i dag, ikke i går, eller i morra, I DAG, det som teller, i dag, nå, ahora o nunca, " nunca digas nunca".. det har jeg lært..

jeg, jeg kan ikke forklare, jeg, jeg måte male dette, jeg måte bare det, det var lukt, dager besatt av lukt, å lukte, når jeg lukter jeg får en ubeskrivelig opplevelse, det er bare ....... bare er det, måte male, måte male den moment, opplevelse, , jeg jeg, jeg må male det , det var hele meg som skrekk etter å få uløp via maling av slik følelse. Bare intense, og enkler farger som roper og danser for seg selv, som jeg. bare mine fingrer, mine lukter som hjernen husker her og nå, OLER INTENSAMENTE..... Y FORMAR PARTE DE UN TODO, UNIRSE, FUNDIRSE ENTRE OLORES , PERNSAMIENTOS, EMOCIONES Y SABORES, simple y unico...

i was born again and again

nacer una y otra vez, pintando, creandose, recreandose...... con esta pintura he vivido y sentido de todo, empezo rapida y violenta, como abriendose paso en la injusta sociedad que oprime la libre sexualidad femenina y la encierra en canones de " belleza" irreales, absurdos y desesperados... pero poco a poco empece a sentirme mas tranquila, moviendome en sentimientos como la aceptacion, la tranquilidad, la calidez..... y termine el sabado irritada pues no conseguia sentir paz interior, por esto se que no estaba terminada. La irritacion y obsesion hizo que durmiera intranquila, y pense en empezar a pegar cosas, sacos, telas, con pegamento casero made in Alicia, ( agua y harina para los curiosos), y asi, probando y fallando, quitando y poniendo, experimentarlo, deseando encontrar satisfaccion dentro de mi, lo consegui, y ya acabe ( me quede sin pinturas claro...). Empece primero escuchando el violin de Pagani, despues NIN, y despues .. silencio, vaya mezcla a salido.... y ahora esta presenciando ya la casa, el negro lo adoro, y es inevitable que busque de forma consciente o inconsciente el contraste, quizas representa lo que hay dentro de mi, todas la emociones en continuo constraste, lo que me da movimiento, cambio......

Å føde på nytt, igjen og igjen ved å male, skapende prosess, hvor jeg skaper meg selv, med den maleriet jeg har følt alt mulig, raseri, glede, frustasjon, nysgjerrighet, ro, uro........, det er en dame som begynnte rask , som om at hun ville komme seg ut av den urettferdig samfunnet som gjør at sexualitet blir en klisje, noe rammet i idiotiske idealer som ikke finnes.... jeg prøvde å finne meg selv der, jeg prøver jo forsatt. Litt etter litt begynte jeg å føle meg rolig, asepterende, klart i hodet.. lørdagen ble det irritasjon hos meg, det var noe som ikke stemmte inni meg, og i maleriet, jeg var ikke tilfreds, så... litte søvn om natta og dagen etter... begynte jeg å lime ting og tang, blader, en sekk, pepper...... med hjemelagt lim ( mel og vann for dem som ikke vet), og alltid den evig jakt på kontrast ( kontrast som gjenspeiler mine egne emosjoner, alltid i kontrast, noe som gjør meg i bevegelse hele tiden, i forandring).... i starten hørte jeg på violinen til Pagani, som passet perfekt til den voldsom starten jeg hadde, deretter ble de NIN... og da jeg starte å finne menning og ro... ble det stilheten min beste venn.......nå er der tomt for maleri også, og balanse i emosjoner jeg har....

kokong

klarer ikke med kamera, jeg blir forelsket, fortryllet npr jeg ser kunsverket, og etter 25 min ved å ta bilder, har jeg begynt å irriterer meg virkelig pga den ( +404590+...--aghhh)  flash i kamera, men men.. jeg skal ikke gi kraften til den tanken, jeg , er helt fullkomment med den siste maleri, jeg har knapp sovet fordi jeg drømte om det hver natt, nesten patologisk besatt av å forsette å male.. heldigvis har jeg min kosi kosi som har blitt til kos og hjelp i pausetider;)... jeg har oppdaget at jeg behersker jo talmodighet....