bueno, pues procesando toda la informacion que por mi cabeza asoma, jeg bare, vett ikke hvordan jeg kan si det, jeg bare, maler, og det er spesielt hvordan prosessen, mine neuroner jobber inni hos hodet mitt, simpelheten, de ikke jobber, det er magen som sier til meg farger, jeg snakker med hele meg uten tanker, bare følelsen av maling i hendene, farger, former, lysten for å forsette eller ikke er opp til noe inni meg, jeg malte noe, spennende jeg ser etterpå, nøkkelen er at jeg ikke frykter lenger å feile, jeg feiler aldri når jeg maler, når jeg setter på lim, jeg så mine skitne hender som stråler av glede, duften av oljemaling, følelsen da jeg rører alt med hendene, det har blitt ubeskrivelig i de siste to timer, Musikken stopper, men ikke jeg, trenger ikke lenger det, og jeg ser en sol, etter noe som vil komme seg ut mitt i sentrum, hva vil du bli? spør jeg, "vett ikke", bli med meg, slik, jeg vil ha hvit!.... Men det er nesten ferdig , vil du blå? " JA, spennende, litt annerledes, du kan jo våge da...." men, uroligheten kommer..... hva skal jeg gjøre om jeg ikke liker deg?, Duuuu, SKJERPIS, du har gjørt det hundre ganger.... Du kan prøve og om du ikke liker meg ta på hvitt da, jeg kan overraske deg..."sant du, uff, jeg er seriøs nå, det er en alvolig jobb for meg, vett ikke helt hva jeg føler nå, ro, paz, noko godt... OG SOM SAGT, det føles bare....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar