mandag 20. februar 2012

uflukt i mitt land

si, jeg bare husker faren min" alicia, eres un poco desorganizada y guarrilla pintando..." y tiene toda la razon, han og mama elsker meg selvfølgelig, og siden de er to omsorgfulle foreldra de alltid har huske meg hvor uorganisert er jeg når jeg maler... men, det har blitt en utrolig irritasjon for den indre Alicia da jeg var liten, jeg lurte alltid hvorfor, å skape er frihet, å male er morsom, og hvis jeg ikke har frihet og det gøy i den seriøse jobb.. ikke menning for meg, men jeg har vokst opp av dette, og skjønner dem, og det gjør nå ingenting for meg, jeg ler faktisk av å huske disse ord, gang på gang, og morer meg fordi det er sannheten, så lenge spiller ingen rolle hvor rottete jeg blir når jeg maler, men jeg angrer dereter fordi jeg må rydde og vaske, hele meg, og de små flekker i huset, jeg våget i dag å sette hvirkelig svart, SVART IMPONERER MEG, OG JEG ELSKER OG FRYKTER OG BEHUNDRER DEN FARGEN, han er så...... beslutsom, så rolig, så intens, men han elsker å bli med andre farger, han behundrer andre farger, alle er jo kompisene som våger å bli sammen for en maleri, jeg lukter oljemaling, jeg er slitten og jeg har fått en dosis av DEN GODE UFLUKTEN MIN, Æ trenger ikke å utrykke meg med ord lenger, jeg er stille og tenker " alicia, hvor rottete du er.. " æ liker det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar